Fathers & Daughters (2015)

Det er ikke før rulleteksten at jeg tenker på regissøren som en kelner. Italieneren Gabriele Muccino serverer denne historien så elegant på et sølvfat og selv rulleteksten fremstår delikat. Dog med en underlig vri: Michael Bolton.

Jeg mener: hva skjedde der?

Bortsett fra den vitsen i Good Will Hunting (The Michael Bolton look-a-like) har jeg ingen Bolton-referanser. Av en eller annen grunn tenker jeg at det har noe med pan-fløyter eller saksofoner å gjøre. En ting er sikkert, det har veldig mye med 90-tallet å gjøre. Og det må jeg si: 90-tallet vokser på meg. Det er flaut å innrømme det, men etter at jeg skrudde av filmen søkte jeg opp Michael Bolton på Tidal. Hører på «Fathers & Daughters» this very moment!

Russell Crowe spiller en forfatter og far/far og forfatter. Datteren (som voksen) spilles av Amanda Seyfried. Sistnevnte husker jeg vagt fra en klissete romantisk komedie (Letters to Juliet) og der opplevde jeg henne som særs glatt. Etter et søk på IMDb viser det seg at jeg har sett henne i flere filmer. Hun gjør ikke særlig inntrykk. Glatt er nok riktig ord. Det er i hvert fall det første jeg kommer på. Russell Crowe kjenner vi jo godt, og nylig leste jeg dette essayet av Helen Garner, som setter Mr Crowe i et – om ikke nytt lys, så i hvert fall et – lys.

Uansett, det handler altså om en far og en datter. Relasjonen dem imellom (obviously). Det veksles mellom fortid (hennes barndom) og nåtid (hun er voksen). Hun skal bli psykolog, hun sliter med relasjoner, hun møter en fyr som kanskje kan endre på alt det, you-know-the-drill.

Skal jeg være ærlig (og det må man jo være) så likte jeg filmen. Den er helt okei. Filmen kostet noe sånt som 130 millioner kroner å lage. Den bør være mer enn okei. Russell Crowe spiller greit, det er fint å se Aaron Paul utenfor Breaking Bad og så videre…

Nei, jeg hører på låten en gang til. Og mens jeg gjør det tenker jeg på 90-talls filmer med gode tittellåter (Frankie and Johnny,  Toy Story (You’ve got a friend in me), Philadelphia, Young Guns II (Blaze of Glory), City of Angels (Iris)).

Like moonlight on the water
and sunlight in the sky
Fathers and daughters
never say good bye

PS: Den Michael Bolton-vitsen fra Good Will Hunting er ikke lenger morsom. Bolton har klippet håret.